Yesterday was a big day for me. A week ago I got a call from the hospital and they set up an appointment for me for my first blood donation session. Which was yesterday.
I've had Trypanophobia my whole life, and my phobia of needles did not get any better when I got robbed by a junkie threatening me with a dirty, bloody needle. So you can say I didn't actually look forward to give blood. But nevertheless, my mind was set on it. I was getting rid of my phobia and in the same time contribute to the world, save human lives, be a hero. I really felt like a hero, giving my own life to save others in need. And it felt good, being able to say I donate blood. It felt great!
But i realised I couldn't do this alone.. So I sent Sun a message:
"Do you finish work at 4 pm? What are your plans after that? *may possibly resemble a leading questing that later will be followed by "do you want to..." and in this case will be the beginning of the question " do you want to come hold my hand while I'm being brave when doctors steal my blood?" if this would've been such a leading question as I imply*"
And of course she'd love to! So after school I took the train to Lillestrøm medical centre. I got there. I filled out the forms. I sat down with the nice nurse lady. I got sent home. Apparently my oh so gorgeous lip piercing prevent me from being able to donate blood. It goes through the mucous membrane which can affect my blood. I think it's great that they're so precocious, and I love that I escaped the needle, but still a bit sad I can't to it when I really wanted to.
I don't like to look at it as a rejection, I like to think more of it just me being to cool for them, with my oh so cool and awesome piercing. He-llo go-rgeous!
Hahahah Liker hvordan du lurer vennina de til og svare det du vil hehe.
ReplyDeleteDu blogger alt for sjeldent til og ha en så morsom blogg.
Har akdri vert redd for nåler(ikke som jeg husker)Men var engang hos legen og skulle ta blood prøve i forbindelse med en astma test.
Sa jeg bare kjølig til sykesøsteren at hu får ETT forsøk thats it.Dama holdt på og få presentasjons angst delux.sa i hvertfall så.
Svarte bare like kjølig at det får bli hennes prob,jeg vikke enda opp som en nåle pute pga hu ikke kan gjøre jobben. liker ikke leger
Hun måtte være ute av huset frem til kvelden uansett pga at moren av og til jobber hjemme, så var ingen sak å overtale :)
DeleteTusen takk! Sånne kommentarer gir meg lyst til å blogge masse! Har en del historier å fortelle/tegne, men har så liten tid. Har to omfattende oppgaver å skrive nå. Må nesten prioritere det pittelittegranne.
Jeg hater alt som har med legesentre å gjøre. En gang da min lillebror var liten og hadde fått hjernehinnebetennelse eller noe like rart noe og måtte ta blodprøve for å finne ut av det, klarte hun sykesøsteren å gjøre følgende:
Først satte hun in nålen. Så rotet hun med nålen inni min da 9 år gamle lillebrors arm. Ødela åre etter åre etter åre og etter å ha ødelagt alle hun kunne finne måtte hun tilkalle en overlege som måtte sette nåla i benet hans... WHAAAT THEEE FUUUUUCK?! Smertehelvette for en stakkars liten gutt.